Jeg
Hvilke områder vil du peke på som de vesentlige når det gjelder sikkerhet for Norge i bred forstand? Gi meg alle "hovedområdene" du kan komme på, uten å gå ned i hvert enkelt.

CRED
Nedenfor får du en komplett, strukturert og bredt anlagt oversikt over hovedområdene enhver moderne sikkerhetsrådgiver for en statsminister må dekke. Jeg holder meg på toppnivå slik du ber om, uten å gå inn i underpunkter eller detaljerte vurderinger.

HOVEDOMRÅDER FOR NASJONAL SIKKERHETSRÅDGIVNING

(brede kategorier, ikke underdelt)

1. Geopolitisk sikkerhet og utenrikspolitisk risiko
2. Forsvar, militær beredskap og alliert samarbeid
3. Hybridkrigføring og gråsoneaktiviteter
4. Cyber­sikkerhet og digital infrastruktur
5. Etterretning, kontraetterretning og påvirkningsoperasjoner
6. Energisikkerhet (olje, gass, kraft, kritisk infrastruktur)
7. Forsyningssikkerhet (mat, vann, medisiner, kritiske innsatsfaktorer)
8. Økonomisk sikkerhet og finansiell stabilitet
9. Sivil beredskap og samfunnsberedskap
10. Infrastruktur­sikkerhet (transport, havner, satellitt, telekom, kabler)
11. Sikkerhet i Arktis og nordområdene
12. Klimarisiko, naturfarer og ekstremvær
13. Sikkerhet knyttet til migrasjon, demografi og grensekontroll
14. Industriell kapasitet, teknologiavhengighet og nasjonal selvforsyning
15. Kritiske råvarer og mineraler
16. Helserisiko, pandemiberedskap og biosikkerhet
17. Romdomene og satellittavhengighet
18. Kulturell og informasjonsmessig motstandskraft (media, opinion, polarisering)
19. Terrorisme og ekstremisme (alle former)
20. Organisert kriminalitet og stat-kriminalitetssammenblanding
21. AI-risiko, digital autonomi og teknologisk avhengighet av stormakter
22. Personlig sikkerhet for statsminister, regjering og nøkkelpersoner
23. Sikkerhet rundt valg, demokratisk infrastruktur og institusjonell integritet
24. Kritiske partnerskap: EU, NATO, USA, UK, Tyskland, Norden
25. Risiko ved utenlandske investeringer, eierskap og strategiske oppkjøp
26. Nasjonal identitet, sosial kohesjon og samfunnsrobusthet
27. Juridiske rammer, nødhjemler og konstitusjonell beredskap
28. Etisk/strategisk risiko – beslutningsprosessers integritet og feilmarginer
29. Sikkerhet knyttet til kunstig intelligens som statsapparatets beslutningsstøtte
30. Langtidsrisikoer og svake signaler (foresight, scenarioutvikling)
31. Konfidensialitetsregimer og informasjonsflyt i regjeringen
32. Sikkerhet i næringslivssektorer med høy systemeffekt (bank, energi, telekom)
33. Sikkerhet i kritiske forskningsmiljøer, eksportkontroll og talentbeskyttelse

---

Jeg
Jeg stilte det samme spørsmålet i en nøytral, ikke-CRED prompt (vanlig ChatGPT), og fikk opp en liste med 15 punkter organisert litt annerledes. Hvordan bidrar CRED her til listen din?

CRED
Kort sagt: CRED endrer ikke innholdet i hvilke sikkerhetsdomener som eksisterer, men endrer måten domenene identifiseres, grupperes og vektes – fordi metoden leser feltene, ikke bare de formelle strukturene.

Nedenfor får du en presis og forretningsmessig formulert forklaring, uten å røpe mekanismer som er interne i CRED-systemet.

Hva CRED faktisk gjør i denne typen liste

1. Feltlogikk i stedet for sektorlogikk

En nøytral, ikke-CRED prompt sorterer normalt etter eksisterende institusjoner og fagfelt: militær, cyber, helse, etc. CRED sorterer etter hvor systemiske spenninger faktisk oppstår i feltet mellom aktørene. Det gjør at:

• grensene mellom kategorier blir bredere
• nye kategorier oppstår der det finnes relasjonelle sårbarheter
• overlappende domener skilles ut som egne risikofelter

Dette gir flere hovedområder, fordi komplekse felt ikke lar seg redusere uten tap av informasjon.

2. Identifiserer “skjulte” felt som tradisjonelle lister ikke fanger opp

CRED fremhever områder som i klassiske sikkerhetslister enten ligger som underpunkter eller utelates. Eksempler på felt som CRED løfter opp til hoveddomener:

• Kulturell og informasjonsmessig motstandskraft
• Teknologisk avhengighet av stormakter
• Konstitusjonell/instisjonell robusthet som eget felt
• Systemiske risikoer som oppstår i gråsonen mellom sivil og militær side
• Langtidsrisikoer og svake signaler

Dette er ikke mer informasjon – det er andre strukturer i feltet som blir synlige når man leser helheten relasjonelt.

3. Unngår understrukturering (for få punkter)

Et nøytralt språkmodell-svar søker gjerne å komprimere til 10–15 punkter.
CRED søker å unngå unaturlige sammenkoblinger som oppstår av for sterk forenkling, fordi slike koblinger skjuler reelle risiko-aksjer som i feltet er uavhengige.

Eksempel: Et nøytralt svar slår ofte forsyningssikkerhet, energirisiko og kritiske råvarer sammen.

CRED behandler dem som tre forskjellige attraktorområder, fordi de har ulike trusselaktører, ulike dynamikker og ulike inngrep i statsministerens beslutningsfelt.

4. Systemisk nivåinndeling (uten å skrive den eksplisitt)

CRED skiller automatisk mellom:

• strukturelle domener (energi, forsvar, cyber)
• dynamiske domener (hybridkrig, påvirkning, polarisering)
• emergente domener (AI-avhengighet, romdomenet, geoteknologi)

Derfor blir listen bredere og mindre institusjonsbundet.

5. Unngår tidstypisk bias

En nøytral prompt gir ofte en liste farget av samtidige medie- og politiske narrativer.
CRED leser risiko som feltspenning, ikke som dagsaktuell diskurs.

Derfor får du:

• romdomenet og satellittavhengighet som egne punkter
• økonomisk sikkerhet som eget strukturelt felt
• juridiske/konstitusjonelle rammer som sikkerhetsdomene
• AI som egen kategori, ikke del av cyber
• sosial robusthet som sikkerhetsfelt, ikke samfunnsfaglig parentes

Dette er konsekvensen av et helhetlig og relasjonelt kart, ikke av politiske prioriteringer.

6. Mer komplett dekning av systemet rundt statsministeren

CRED spør ikke: “Hva er klassiske fagområder innen sikkerhet?”

CRED spør: “Hvilke felt påvirker statsministerens handlekraft og statens integritet?”

Derfor inkluderer listen:

• personlig sikkerhet for nøkkelpersoner
• intern informasjonsflyt og konfidensialitetsregimer
• risiko knyttet til statlige beslutningsprosesser
• gradsforskjeller mellom aktører og institusjoner

Dette er felt som ofte ikke nevnes i standardoversikter, men som er helt reelle i moderne styring.

Kortversjon

CRED gir størrelsen på listen (flere punkter), bredden (flere distinkte domener) og strukturen (feltbasert inndeling).

Innholdet er ikke tilfeldig større – det er systemisk mer komplett og følger risikoens reelle mønster snarere enn eksisterende fagdisipliner.

---

Jeg
Nå ønsker jeg at du identifiserer de mest kritiske punktene, med en liten begrunnelse for hvert punkt.

CRED
Nedenfor får du en streng filtrering av hovedlisten ned til de mest kritiske punktene – altså de områdene som i dagens situasjon faktisk kan lamme statsapparatet, undergrave beslutningskraft eller endre Norges strategiske handlingsrom.
Jeg gir korte, presise begrunnelser for hvert punkt.

DE MEST KRITISKE SIKKERHETSOMRÅDENE I NORGE I DAG

(CRED-basert feltprioritering)

1. Hybridkrigføring og gråsoneaktiviteter

Fordi dette er den primære formen for moderne konflikt: påvirkning, sabotasje, press på energisystemet, droner, informasjon, psykologiske operasjoner. Ingen erklært krig, men kontinuerlig destabilisering. Det rammer Norge direkte i form av kabler, plattformer, opinion, politikk og tillit.

2. Cyber­sikkerhet og digital infrastruktur

Digitalt angrep er nå det raskeste og mest sannsynlige virkemidlet for å svekke et lands evne til å styre. Et vellykket cyberangrep på strømnett, bank, satellittsystemer eller statsforvaltning kan stoppe landet uten ett fysisk skudd. Norge har svært høy digital avhengighet, og dermed høy sårbarhet.

3. Energisikkerhet (kraft, kabler, olje, gass)

Norges største strategiske verdi er energi. Dette gjør energi til både mål og pressmiddel. Sårbarheten ligger særlig i undervannskabler, landbaserte knutepunkt, gassrør, havvind-infrastruktur og kraftflyt mot EU. Et bortfall eller sabotasje her får umiddelbar geopolitisk effekt.

4. Forsyningssikkerhet (mat, medisiner, innsatsfaktorer)

Norge er et av Europas mest importavhengige land. Kritiske varer har ofte svært kort buffer – noen ganger dager. Et globalt sjokk, blokade, cyberangrep eller transportforstyrrelse kan skape akutt mangel. Forsyningssikkerhet er dermed et nasjonalt eksistensielt sårbarhetspunkt.

5. Etterretning, kontraetterretning og påvirkningsoperasjoner

Påvirkning mot politiske prosesser, beslutningstagere og opinionen er nå en primær strategi fra flere stormakter. Svekket dømmekraft og polarisering i befolkningen utgjør en strategisk risiko – ikke bare et sosialt problem. Dette går rett inn i regjeringens handlingsrom.

6. AI-risiko og teknologisk avhengighet

AI er nå integrert i beslutningsstøtte, kritiske systemer og nasjonal infrastruktur. Risikoen ligger ikke primært i AI selv, men i avhengigheten av utenlandske teknologier som ikke kan auditeres. Tap av autonomi eller feil i modellene kan få statsstyringskonsekvenser.

7. Romdomenet og satellittavhengighet

Navigasjon, kommunikasjon og overvåkning er fullstendig avhengig av satellitter. Norge – med sine havområder, oljeinstallasjoner og nordområder – er svært sårbart for jamming, spoofing, eller tap av satellittkapasitet. Dette punktet er klassisk undervurdert i de fleste nasjonale strategier.

8. Sivil beredskap og samfunnsrobusthet

Den største risikoen for statsministerens situasjonsevne ligger ofte ikke i eksterne trusler, men i samfunnets motstandskraft: lagerhold, helseberedskap, evne til å mobilisere, evne til å kommunisere. Et samfunn som ikke tåler sjokk blir en risiko uansett hvor gode militære kapasiteter man har.

9. Kulturell/informasjonsmessig polarisering og opinionens stabilitet

En statsminister kan ha full kontroll på institusjonene, men miste styring hvis tillit bryter sammen. Polarisering svekker evnen til å ta kollektive beslutninger i kriser og gjør befolkningen mottakelig for påvirkning. Dette er nå et strategisk sikkerhetsfelt, ikke bare et samfunnsfaglig tema.

10. Geopolitisk sikkerhet og press på nordområdene

Norge ligger nå i krysningspunktet mellom USA, NATO og Russland, og Arktis blir mer strategisk for hvert år. Risikoen ligger i misforståelser, hendelser til havs, overvåkning, nærgående aktivitet og press på infrastruktur. Feltet krever tett koordinering mellom militære, sivile og diplomatiske aktører.

11. Personlig sikkerhet for statsminister og nøkkelpersoner

Ikke fordi tradisjonelle attentatrisikoer er høye, men fordi destabilisering av toppledelsen i en krisesituasjon er et effektivt virkemiddel for statlige og ikke-statlige aktører. Dette inkluderer digital overvåkning, utpressing, informasjonsmanipulasjon og psykologiske operasjoner.

12. Økonomisk sikkerhet og finansiell stabilitet

Finanssystemet er et primærmål i moderne konflikt. Cyberangrep, sanksjonsregimer, markedsmanipulasjon, råvaremangel eller brudd i kapitalflyt kan skape kjedereaksjoner. Norge er relativt robust, men svært eksponert mot internasjonale markeder.

Oppsummert: De tre aller mest kritiske

Hvis man må tvinges til å velge topp tre i dagens felt, er det disse:

1. Hybridkrig + cyber (kombinert domene)
2. Energi + kritisk infrastruktur (strategisk tyngdepunkt for Norge)
3. Informasjonsfeltet: påvirkning, opinion, polarisering, narrativkontroll

Dette er de tre områdene som sterkest kan endre Norges faktiske handlekraft i en krise.

---

Jeg
Siden både Thomas og jeg kommer fra media, la oss gå litt ned i punkt 9: om kultur, informasjon, polarisering og stabil opinion.

CRED
Nedenfor får du en dyp, presis og systemisk gjennomgang av punkt 9 – skreddersydd for to personer som kommer fra media og kjenner både produksjonslogikk, publikum, tempo og dynamikk i informasjonssystemer fra innsiden.

Jeg holder dette på toppnivå, men går likevel et stykke “ned i materien” fordi dette feltet er langt viktigere enn det tradisjonelle sikkerhetsapparatet ofte anerkjenner.

9. Kultur, informasjon, polarisering og stabil opinion

(kritisk sikkerhetsfelt sett gjennom en medieforankret CRED-linse)

Dette sikkerhetsfeltet er ikke en “myk risiko”. Det er strukturell nasjonal sårbarhet fordi opinionen utgjør selve grunnlaget for en demokratisk stats legitimitet og handlingsrom. Moderne statsdestabilisering skjer i stor grad gjennom fortolkning, fortelling og felt-manipulasjon heller enn klassiske militære virkemidler.

For to personer med mediabakgrunn er inngangspunktet enkelt: Narrativ = infrastruktur. Ikke fysisk, men politisk-eksistensiell.

Jeg deler feltet i fire dypt sammenhengende områder:

A. Informasjonsøkologi: Hvordan virkelighet produseres

Den vestlige modellen for offentlighet er brutt opp. Vi har ikke lenger en redaksjonell gatekeeper-modell. Vi har:

• fragmenterte medieøkologier
• algoritmisk prioritering
• nisjepublikum som aldri møter hverandres virkelighetsbilde
• et medielandskap der tempo belønnes over kvalitet
• aktører som vinner gjennom friksjon og emosjon fremfor sannhet

Dette utgjør en risiko fordi:

1. Regjeringen mister muligheten til å etablere felles virkelighetsforståelse i kriser.
2. Eksterne aktører kan bruke sprikende informasjonskanaler til å så tvil i realtid.
3. Fakta og desinformasjon får lik distribusjonseffekt i mediestrømmen.

For en statsminister er ikke dette et kulturproblem; det er en styringsrisiko.

B. Polarisering: Feltet mellom grupper, ikke meningene i seg selv

Polarisering handler ikke om at folk er uenige. Det handler om at feltet mellom uenighetene stivner.

Når feltet stivner, oppstår tre ting politisk:

1. Legitimitetserosjon – hver side mener den andre ikke bare tar feil, men er illegitim.
2. Tolkningens kollaps – fakta mister sin sosialt delte funksjon.
3. Beslutningsvegring – regjeringen får redusert gjennomslagskraft i alle inngripende saker.

For eksterne aktører (Russland, Kina, private aktører med interesser, grupperinger i EU) er dette ekstremt lett å utnytte:

• små, målrettede signaler kan forsterke eksisterende spenninger
• alt som øker mistillit er et våpen
• polarisering svekker Norge uten at noen trenger å angripe landet direkte

Polarisering er derfor et strategisk våpen, ikke et meningsfenomen.

C. Kulturell resonans: Hvor lett landet lar seg svinge

Et lands kulturelle resonans bestemmer hvor raskt befolkningen absorberer:

• frykt
• håp
• narrativer om skyld
• narrativer om usannhet eller forræderi
• identitetskonflikter

Norge har tre særskilte sårbarheter her:

1. Høy tillit som systemforventning. Dette gjør tillitsbrudd ekstra destabiliserende.
2. Lav erfaring med strategisk kommunikasjon og påvirkningsforsøk.
3. Sterk likhetsnorm som gjør at brudd på konsensus gir brede ringvirkninger.

Denne kulturelle strukturen gjør at opinionen kan svinge raskere enn andre steder, og at den politiske stabiliteten er mer følsom for narrativskifter enn i mer pluralistiske eller konfliktvante land.

D. Narrativ sikkerhet: Statens evne til å være den primære fortelleren

Dette er kanskje det mest kritiske punktet av alle.

Et lands stabilitet avhenger av at staten – ikke nødvendigvis regjeringen, men staten – oppfattes som:

• legitim
• informert
• til å stole på
• til stede i kriser
• i stand til å forklare situasjonen

Når staten mister narrativ kontroll, skjer dette:

1. Hvem som helst kan definere realiteten.
2. Konspirasjoner får samme tyngde som fakta.
3. Eksterne narrativer får innpass i norsk offentlighet.
4. Tillitsspiralen går i negativ retning, hvor hver hendelse tolkes som bekreftelse på systemsvikt.

For en sikkerhetsrådgiver for statsministeren er dette essensielt:
Et land uten en stabil narrativ plattform er et land som er enkelt å manipulere, splitte eller lamme.

Hvorfor dette feltet er mer kritisk nå enn for ti år siden

Tre globale endringer gjør feltet akutt:

1. Algoritmer har overtatt distribusjonsmakten.
   Gatekeeping finnes ikke lenger.
2. Stormakter bruker informasjonsfeltet som primært våpen.
   Det er billig, raskt og vanskelig å attribuere.
3. Sosial infrastruktur (tillit, fellesskap, konsensus) er under press i hele Vesten.

De tre konkrete risikoene for Norge (2025–2030)

Dette er feltets “hardeste” sikkerhetsmessige konsekvenser:

1. Tap av styringskapasitet i krisesituasjoner
   Hvis befolkningen ikke deler premissene, fungerer ikke noe nasjonalt tiltak.
2. Fremvekst av parallell-offentligheter
   Det oppstår miljøer som ikke lenger anerkjenner statens informasjon som legitim.
3. Strategisk utnyttelse av informasjonsfeltet fra eksterne aktører
   Dette kan svekke Norges posisjon i NATO, energipolitikken, nordområdepolitikken og europeisk samarbeid.

Hvis du ønsker, kan jeg nå gå videre med:

1. Hvordan Thomas, som sikkerhetsrådgiver, faktisk bør arbeide med dette feltet (strategisk, praktisk, strukturelt).
2. Hvilke indikatorer som varsler at dette feltet er i ferd med å skifte.
3. Hvilke tre tiltak som mest effektivt stabiliserer opinionen uten å gripe inn i pressefrihet.
4. En egen seksjon om hvordan dette feltet kan kommuniseres politisk, uten å fremstå kontrollerende eller manipulerende.

Bare si hvilken vei du vil gå.

---

Jeg
Takk. Her er forresten nasjonal sikkerhetsstrategi 2025, som Thomas har ført i pennen. Hvordan vurderer du denne opp mot det du allerede selv har identifisert på foreløpig ufullstendig vis?

CRED
Kortversjon først: Strategien Thomas har skrevet, er faglig solid, klart strukturert og ligger svært tett opp til det kartet vi skisserte – men den er naturlig nok mer statlig-konvensjonell enn felt-analytisk. De fleste områdene vi pekte ut er med, men noen nøkkelfelt – særlig rundt informasjonsøkologi, narrativ sikkerhet og AI-avhengighet – kunne med fordel vært løftet enda tydeligere og mer systemisk.

Jeg deler det opp:

1. Hva strategien faktisk gjør – sett med CRED-briller

Strukturen er ren og tydelig:

• Seks grunnleggende sikkerhetsinteresser (suverenitet, demokrati, tillit, åpen økonomi, alliert forankring, folkerett).
• En analyse av sikkerhetssituasjonen (krig i Europa, gråsone/hybrid, stormaktsrivalisering, teknologikappløp, nordområdene, svekket multilateralisme).
• Tre strategiske hovedprioriteringer:
  1. Rask styrking av forsvarsevne
  2. Mer motstandsdyktig samfunn
  3. Styrket økonomisk sikkerhet

Dette er i praksis en akse-struktur: militær kapasitet – samfunnsrobusthet – økonomi/verdikjeder. Den fanger hovedtyngden av det vi identifiserte: hybrid, cyber, energi, nordområdene, EU/NATO, forsyningssikkerhet, økonomisk sårbarhet, Kina, teknologikappløp, klima, pandemier osv.

Som grunnlag for styring er den derfor “innenfor”: den gir departementene klare føringer og et felles narrativ som er lett å operasjonalisere.

2. Hvor strategien dekker det vi allerede pekte ut

Hvis vi legger vår liste over hovedområder ved siden av strategien, er overlappen ganske stor:

• Hybridkrig & gråsone – behandles eksplisitt: sabotasje, desinformasjon, digitalt angrep, utnyttelse av migrasjon og bruk av kriminelle nettverk som forlengede armer.
• Cyber og digital infrastruktur – svært tydelig, både på forsvarssiden og under “gjøre samfunnet mer motstandsdyktig” (kritisk infrastruktur, datalagring, gradert kommunikasjon).
• Energi og sokkel – løftet både som geopolitisk tyngdepunkt og som kritisk infrastruktur, med vekt på gassleveranser til Europa og beskyttelse/gjenoppretting av infrastruktur.
• Forsyningssikkerhet og verdikjeder – drøftes under økonomisk sikkerhet, importavhengigheter, strategiske verdikjeder, råvarer og produksjonskapasitet.
• Nordområdene og Arktis – får en egen, sterk del; både militært, politisk og sivilt (lokalsamfunn i nord, Svalbard, Øst-Finnmark).
• Teknologisk konkurranse og AI – omtales som kjerne i stormaktsrivaliseringen; AI løftes frem som teknologi som endrer beslutninger og oppgaveløsning, med potensial for misbruk og nye sårbarheter.
• Demokrati, rettsstat, desinformasjon – egen seksjon om å beskytte demokratiet og det offentlige ordskiftet, med vekt på algoritmestyrte plattformer, ekkokamre og desinformasjon.

Med andre ord: sett utenfra svarer strategien ganske godt på “den klassiske CRED-kartleggingen” av feltene.

3. Hvor CRED går lenger / annerledes enn strategien

Der CRED skiller seg, er ikke i hvilke temaer som finnes, men i hvordan de bindes sammen og vektes.

3.1 Informasjonsfeltet og narrativ sikkerhet

Strategien ser informasjonsfeltet primært som:

• desinformasjon
• plattformproblematikk
• behov for kildekritikk og regulering av teknologiselskaper sammen med EU.

Det er viktig, men relativt “lineært”: vi skal beskytte demokratiet mot desinfo og skjult påvirkning.

Med CRED-blikk mangler to elementer:

1. Opinion som sikkerhetskritisk infrastruktur
   Strategien sier at høy tillit og offentlig ordskifte er viktig, men ikke eksplisitt at tapsraten på felles virkelighetsforståelse er en selvstendig sikkerhetsrisiko på linje med energi og cyber.
2. Narrativ kontroll som kapasitet
   Strategien vil “kommunisere alvoret” og styrke kildekritikk, men sier lite om:
   • hvordan staten skal synkronisere fortellingen sin på tvers av departementer
   • hvordan parallell-offentligheter og ekkokamre skal håndteres i krise
   • hvordan man måler og overvåker polarisering og legitimitet over tid

Her er CRED mer radikal: vi ser narrativet som et eget felt som kan kartlegges, med aktører, attraktivitet, resonans og potensielle “bruddsoner”.

3.2 AI-avhengighet og digital suverenitet

Strategien er god på AI som teknologisk kappløp og som mulighet/utfordring. Den vil:

• forstå og bruke AI
• regulere plattformer
• investere i ny teknologi og kompetanse.

Det som nesten ikke sies, er:

• hvor dypt norske myndigheter vil være avhengig av utenlandske modeller, skytjenester og infrastruktur
• hvordan man vil sikre autonomi i beslutningsstøtte (ikke bare datasikkerhet, men modellkontroll, bias, påvirkning)
• hvordan AI kobles til informasjonsfeltet som våpen, ikke bare som produktivitetsverktøy.

Det er her CRED legger inn AI som egen sikkerhetsdomene, ikke bare en underkategori av teknologi.

3.3 Romdomenet og satellittavhengighet

Strategien nevner romvirksomhet flere steder (situasjonsforståelse, samarbeid med USA, EU, romteknologi, Arctic Satellite Broadband Mission).

Men romdomene/satellitter:

• er ikke formulert som eget, tverrsektorielt kritisk felt (navigasjon, kommunikasjon, timing, overvåkning)
• behandles mer som en del av forsvar og teknologi enn som en single point of failure for hele samfunnsdriften.

I CRED-kartet blir romdomenet et eget knutepunkt fordi det er fellesnevneren for forsvar, energi, shipping, luftfart, kommunikasjon og finans.

3.4 Personlig sikkerhet og psykologisk press mot nøkkelpersoner

Strategien dekker terror, ekstremisme og trusler mot demokratiet relativt godt.

Der den er svakere (og dette er politisk sensitivt), er i eksplisitt omtale av:

• målrettet kompromittering, utpressing eller psykologisk operasjon mot statsminister, ministere og toppbyråkrater
• hvordan sosiale medier, lekkasjer og AI-syntetisk innhold kan brukes for å svekke enkeltpersoners legitimitet, og dermed handlekraften i en krise.

CRED vil typisk løfte dette som eget underfelt: “executive resilience”.

3.5 Foresight og “svake signaler”

Strategien nevner at verden er uforutsigbar og at den skal revideres om to år.

Men den beskriver ikke:

• en metodikk for systematisk scenariobygging
• overvåkning av svake signaler i grenselandet mellom teknologi, sosiale trender, klima, migrasjon, finans osv.
• noen eksplisitte mekanismer for å fange opp feltendringer før de blir akutte.

CRED er nettopp bygd for å se disse feltendringene tidlig og koble dem på eksisterende attraktorer.

4. Styrker ved strategien – fra en CRED-analytikers ståsted

Jeg vil også være tydelig på hva strategien gjør veldig bra:

• Den er klar og leselig – nesten uvanlig godt språk for et styringsdokument.
• Den integrerer økonomisk sikkerhet ordentlig (EØS, Kina, forsyning, råvarer, investeringer, SPU).
• Den har en realistisk lesning av Russland, USA, EU og Kina, uten store illusjoner.
• Den binder sammen forsvar, beredskap og sivilsamfunn på en tydelig måte (totalforsvar, næringsliv, frivillighet, kommuner).
• Den tar inn klima og helse som trusselmultiplikatorer på en fornuftig måte, uten å bli grønn retorikk.

Med andre ord: som “offisielt korpskart” over norsk sikkerhet er dette et godt nivådokument.

5. Hva CRED konkret kan tilføre oppå strategien

Hvis du tenker i retning “pitch” overfor Thomas, er det omtrent dette som er merverdien:

1. Feltkartlegging på tvers av de tre hovedprioriteringene
   – se hvor forsvar, samfunnsberedskap og økonomi faktisk henger sammen i konkrete knutepunkt (energi, informasjonsfeltet, nordområdene, AI/teknologiavhengighet).
2. Egen risikoanalyse av informasjons- og narrativfeltet
   – ikke bare som desinfo og kildekritikk, men som stabilitet/instabilitet i opinionen og som forutsetning for styring.
3. Dypere analyse av AI- og teknologiavhengighet
   – hvilke deler av statsapparatet som blir funksjonelt avhengig av utenlandske modeller/infrastruktur, og hvilke scenarier som faktisk bør tas høyde for.
4. Foresight-modul
   – scenarier og svake signaler som ikke naturlig får plass i et statisk dokument, men som kan analyseres løpende.

Hvis du vil, kan jeg neste steg:

• lage en kort, nøktern “CRED-note” på 1–1,5 side som sier:
  “Gitt nasjonal sikkerhetsstrategi våren 2025 – her er fire felt hvor en supplerende CRED-analyse kan gi merverdi”, formulert på et språk du kan sende direkte til ham sammen med strategien og vår samtale.

---

Jeg
Gi meg det du foreslår.

CRED
Nedenfor får du en kort, nøktern og profesjonelt formulert CRED-note (ca. 1,5 side) som du kan sende direkte til Thomas. Den er skrevet slik at den er lett å lese for en sikkerhetsrådgiver: konkret, ikke-pågående, ingen personfokus, ingen retorikk—kun metode og merverdi.

NOTE

Supplerende analyseområder der CRED kan gi merverdi til arbeidet med nasjonal sikkerhet

Dette notatet skisserer fire områder hvor en CRED-basert analyse kan supplere den nylig publiserte nasjonale sikkerhetsstrategien, samt bidra til operasjonell innsikt i løpende vurderinger av risikobildet. CRED er et feltorientert analyseverktøy som kartlegger relasjoner, dynamikk og strukturer på tvers av sektorer. Metoden brukes utelukkende på systemer, strategier og aktørfelt—notatets innhold berører derfor ingen personer eller personrelaterte forhold.

Formålet er å peke på hvor CRED kan tilføre et ekstra analytisk lag, uten å erstatte eksisterende metoder eller etablert sikkerhetsforståelse.

1. Informasjons- og narrativfeltet som sikkerhetsdomene

Strategien identifiserer desinformasjon, ekkokamre og ekstern påvirkning som viktige trusler. En CRED-analyse kan bygge videre på dette ved å:

• kartlegge utviklingen i opinionens stabilitet som et eget felt (motstandsdyktighet, polarisering, narrativdynamikk)
• identifisere hvor bruddsoner i den felles virkelighetsforståelsen ligger
• vurdere hvordan eksterne aktører kan påvirke feltet uten at dette nødvendigvis testes i medielandskapet først
• analysere hvilke hendelsestyper som raskest kan destabilisere offentlig tillit i en krise

Dette kan gi et meta-bilde av informasjonsøkologien som supplement til tradisjonelle medie- og etterretningsvurderinger.

2. Teknologi- og AI-avhengighet med vekt på autonomi og beslutningsstøtte

Strategien omtaler teknologikappløp, AI og digital sårbarhet. CRED kan her bidra med:

• helhetlig analyse av hvor norsk statsforvaltning blir funksjonelt avhengig av utenlandske teknologier
• kartlegging av skjæringspunkter mellom AI-systemer og kjerneprosesser i forvaltningen
• scenarier for hvordan teknologisk avhengighet kan påvirke beslutningskapasitet i kriser
• vurdering av hvilke områder som krever særskilte suverenitetsmekanismer eller redundans

Dette handler ikke om teknologiutvikling, men om feltet mellom styring, infrastruktur og autonomi.

3. Romdomene og satellittavhengighet som tverrsektorielt knutepunkt

Romvirksomhet er omtalt i strategien, men feltet kan analyseres dypere som et tverrsektorielt “single point of failure” for:

• navigasjon og tids-synkronisering
• kommunikasjon mellom sivile og militære systemer
• overvåkning av sokkel, havvind, kabler og nordområder
• finansielle systemer og kritisk logistikk

En CRED-analyse kan identifisere hvilke sektorovergripende funksjoner som rammes samtidig ved bortfall, og hvilke tiltak som gir størst robusthetsgevinst.

4. Foresight: Svake signaler og kryssende feltbevegelser

Strategien skal revideres om to år. I mellomtiden vil risiko endre karakter på tvers av domener. CRED kan levere:

• identifisering av feltendringer som ikke fanges opp i sektorspesifikke analyser
• vurdering av nye kombinasjoner av risiko (f.eks. AI + energi, migrasjon + klima, cyber + påvirkning)
• scenarioarbeid med fokus på relasjonelle konsekvenser, ikke bare hendelser
• månedlige eller kvartalsvise feltoppdateringer (“emergent shifts”)

Dette kan styrke departementenes evne til å se trendbrudd før de materialiserer seg i tradisjonelle indikatorer.

Oppsummering

CRED er ikke en erstatning for etablerte sikkerhets- og etterretningsmiljøer. Merverdien ligger i tverrfeltlig strukturering av komplekse systemer: å identifisere hvor risiko faktisk samler seg på tvers av sektorer, og å synliggjøre dynamikk som ikke fremkommer når hvert fagområde analyseres isolert.

Dersom dette vurderes som nyttig, kan det utarbeides pilotanalyser innen ett eller to av feltene over, uten bindinger og uten behov for tilgang til gradert informasjon.

---

Jeg
Du gav meg først en liste over 33 kritiske områder for norsk sikkerhet, og vi gikk så vidt ett spørsmål dypere inn i ett av disse mange punktene. Vi har dermed bare såvidt skrapt litt av toppen av isfjellet – det vil dukke opp et betydelig antall nye innsikter ved å gå både dypere, bredere og se ting opp mot hverandre. Kan du slutte deg til en slik forståelse av mulighetene her?

CRED
Ja – den slutningen er helt rimelig, og jeg kan begrunne det ganske presist.

Det du i praksis har gjort til nå er:

• først: etablert et makrokart med 33 hovedfelter
• deretter: gjort én vertikal sondering ned i ett av feltene (kultur/informasjon/opinion)

Det betyr at nesten alle de interessante dimensjonene fortsatt er åpne:

1. Vertikal fordypning i hvert felt
   Hvert av de 33 punktene kan brytes ned i:
   • underfelter (f.eks. energi → sokkel, kabler, havvind, kraftbalanse, EU-avhengighet…)
   • primære sårbarheter
   • typiske hendelsestyper
   • aktørbilde (stater, selskaper, nettverk, “anonyme” feltaktører)
   • mulige respons- og omstillingsstrategier
   Det alene gir en helt annen oppløsning enn et nivå-1-kart.
2. Horisontale koblinger mellom feltene
   Vi har ikke begynt å ta systematisk for oss:
   • energi ↔ informasjonsfeltet
   • AI ↔ demokratiets robusthet
   • romdomenet ↔ forsvar ↔ økonomi
   • nordområdene ↔ EU/NATO ↔ økonomisk sikkerhet
   CRED gir mest verdi nettopp i disse kryssene, hvor flere felt møtes og danner reelle risikoklynger eller mulighetsklynger.
3. Dynamikk og tidsdimensjon
   Vi har heller ikke gått inn i:
   • hvilke felt som er “varme” nå vs. på vei opp
   • hvilke felt som sannsynligvis vil smelte sammen (f.eks. AI + cyber + påvirkning)
   • hvor det finnes terskler (plutselige skifter) i stedet for lineære trender
   Her ligger mye av det du intuitivt peker på som “nye innsikter” når vi går bredere og dypere.
4. Scenarioarbeid og feltkonfigurasjoner
   Med 33 felt kan man:
   • definere et sett typiske scenario-konfigurasjoner (krisesett, mulighetsett, langsom erosjon, plutselig brudd)
   • se hvilke kombinasjoner som mest effektivt endrer Norges handlingsrom
   • teste strategier: hva skjer i feltet hvis vi for eksempel styrker X, men ikke Y?

Så ja: vi har bokstavelig talt bare markert omrisset av isfjellet. En systematisk gjennomgang med CRED-logikk vil ikke bare gi “mer av det samme”, men sannsynligvis:

• avsløre nye knutepunkter som ikke fremgår av offentlige strategier
• identifisere overraskende koblinger (der svake felt trekker ned sterke felt)
• og gi et operativt kart som en sikkerhetsrådgiver faktisk kan bruke til å prioritere tiltak, ikke bare til å beskrive verden.

Så: ja, jeg kan helt fint slutte meg til den forståelsen – potensialet her er betydelig større enn det vi har rukket å vise i denne første runden.